Gode råd til sankesesongen
Gode råd til sankesesongen!
Friluftsloven gir oss rett til å sanke det meste i norsk utmark. Vi må likevel huske at allemannsretten bare gjelder så lenge vi opptrer hensynsfullt og varsomt. Under gir vi noen råd om hvilke spiselige planter som er vanlige og tåler mye sanking, og hvilke arter som er mer sårbare, eller sjeldnere i vårt område, slik at vi bør begrense innsamlinga.
Friluftsloven – allemannsretten i utmark
Friluftsloven er lovgrunnlaget for ”allemannsretten” til ferdsel og høsting i utmark:
”Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet.” (Friluftsloven § 5)
Her er det verdt å merke seg at det er spesifikt omtalt ville nøtter som skal spises på stedet. Vil vi sanke nøtter for å ta med hjem må vi altså få tillatelse fra grunneier. Det samme må vi legge til grunn for innsanking av granskudd på våren, der vi spesielt må unngå ulovlig sanking i granplantefelt på landbrukseiendommer. Mange steder finner vi klynger eller enkelttrær av forvillet gran, der det ofte vil vere uproblematisk å få tillatelse fra grunneier.
Vi må også merke oss siste del av lovteksten: ”når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet”. Tenk over hvordan du kan sanke med et minimum av synlige spor og slik at det er rikelig med planter igjen på stedet som kan vokse og formere seg til senere år. Spesielt opptak av røtter eller rotknoller, f. eks. jordnøtt. I utmarksbeite skal vi også ta hensyn til dyr på beite og skape minst mulig forstyrrelse.
”Ugress” til glede - planter vi kan sanke mye av
En del av plantene vi sanker på våren og forsommeren er svært vanlige arter, av en del regnet som ugress. Løvetann, skvallerkål og stornesle (brennesle) er kanskje de mest populære eksempel på disse. I same kategori finner vi arter som engkarse, engsyre, geitrams, åkersnelle (kjerringrokk) og vassarve. Dette er arter som er svært vanlige og som trives godt i menneskeskapte miljø som hager, veikanter og skrotemark. De vil tåle mye sanking på de fleste steder, og en del naboer vil nok bare sette pris på å få hjelp til luking! En annen spiselig veikantart som finnes spredt i hele regionen – vinterkarse - er sågar en svartelistet fremmedart som det er ønskelig å hindre økt forekomst av.
Noen vanlige trær og et svartelistet
Vanlig gran er å regne som en fremmedart på Vestlandet, og sanking av granskudd er uproblematisk så lenge grunneier har gitt tillatelse. Furuskudd og bjørkeblad kan man også sanke mye av uten at forekomsten av trær påvirkes nevneverdig. Men igjen: grunneier må gi tillatelse, ikke minst til tapping av saft/sevje fra bjørketrær. Svarthyll er en svartelistet fremmedart som er uproblematisk å høste blomster eller bær fra. Spør grunneier om du er i tvil om den er plantet som hageplante eller forvillet.
Noen arter å være forsiktige med
- Jordnøtt er nokså vanlig i litt rikere lauvskoger og gamle beitemarker langs Mørekysten, og den kan vokse ganske tett på den enkelte lokalitet. Det kan være litt strev å grave seg ned til rotknollen - eller ”nøtta” - og graver vi mye på samme sted kan det bli skade på jordsmonnet og lettere erosjon ved senere regnskyll. Siden det er rotknollen som sankes vil hver plante vi graver opp ikke kunne overleve, og hard sanking vil over tid redusere bestander.
- Ramsløk blir stadig mer populær å sanke for å lage puré, pesto, ramsløksmør m.m. Den er er kravfull til voksestedet og finnes derfor bare i de klimatisk gunstigste løvskogene i regionen. Den kan vokse i stort antall der den finnes, men er sårbar for tråkk og hard sanking. Opptre hensynsfullt og la det stå rikelig igjen! Finner du bare få planter her og der i et skogsområde bør du la dem stå og heller oppsøke en større bestand.
- Strutseving er en bregne som kan brukes ved at helt unge bladskudd kan forvelles og brukes som smakfull grønnsak. Den er også litt kresen på voksested, og finnes bare spredt i fuktige lauvskoger. Hver plante tar litt plass, og på en lokalitet er det ofte ikke veldig mange planter. Overivrig sanking kan derfor redusere en forekomst på ganske kort tid. Det kan derfor være fornuftig å veksle mellom lokaliteter fra år til år, og å unngå å plukke mer enn et par bladskudd fra hvert individ (det er som regel 5-7 blad i hver bladrosett).
Til slutt noen anbefalte nettfloraer hvor du kan se bilder og lese beskrivelse av en rekke planter:
Kristins flora: http://www.kristvi.net/flora/
Egil’s Herbarium: http://www.markblomster.com/Markblomster/Flora/Herbarium.html
Den virtuella floran (svensk): http://linnaeus.nrm.se/flora/welcome.html
